Et nettbasert handels eventyr!

Vi nærmer oss slutten av fjerde semester ved Høyskolen Kristiania, og står ved veis ende med faget Varehandel: Bærekraftig og Digital. Avsluttende eksamen i faget handler i stor grad om lansering av egen velfungerende nettbutikk. I den forbindelse har jeg og min eksamensgruppe bestående av Sara Dahlmann, Lars Didrik Gustavson og meg selv begitt oss ut på vårt eget lille nettbaserte handels eventyr!

Oppskriften på hvordan å koke sammen og lansere din helt egen nettbutikk finner du her på den faglige bloggen til min eksamenspartner og medstudent, Lars Didrik Gustavson.

person using laptop computer holding card
Bildet er hentet fra Unsplash.com

Er vi blitt Gründere?

Jeg stilte dette spørsmålet over et Zoom møte med eksamensgruppen min tidligere i juni, og fikk til svar «nei, dette skal jo være så lett. Det er da ikke så lett å bare bli Gründer?» Når jeg og gruppen min nå i skrivende stund nærmer oss slutten av juni og innlevering av avsluttende eksamen banker på dør har vi i hvertfall kommet til enighet om én ting: «Joda, litt Gründere er vi.» Og litt Gründere er vi altså av nettbutikken klokkeremmer.net.

Navnet på nettsiden er nokså avslørende, det er altså ulike klokkeremmer som er produktene vi har valgt å basere vårt lille digitale handels eventyr rundt. Facebook side og egen Instagram konto opprettet vi tidlig i prosessen for å sikre oss retten på navnet før noen andre kom oss i forkjøpet, man vet aldri! For oss ble facebook og Instagram naturlige kanaler å markedsføre produktene våre i ettersom at det er billig og enkelt. Billig og enkelt er alltid bra er det ikke? joda, når vi snakker om markedsføring på et tidlig stadium i oppstartsfasen hvor øknomiske midler er mangelvare fungerer markedsføring i disse kanalene utmerket. Jeg kunne snakket i ukesvis om viktigheten av markedsføring og synlighet i Sosiale Medier, men det hører et potensielt fremtidig blogginnlegg til.

Når jeg sitter her og skal reflektere kort over prosessen med å opprette, lansere og drifte en nettbutikk må jeg si at det til tider har vært litt skremmende, men samtidig utrolig givende. Frykten for å feile, ikke innfri og skuffe kundene er så absolutt til stede. Gleden av å få til noe er på den andre siden utrolig motiverende. Jeg tror at hvis du skal lykkes med en nettbutikk, men også ellers i livet så er du nødt til å ha litt frykt for å kunne levere som ønsket. Jeg tror ikke på folk som påstår at de er fryktløse. Litt frykt er bare sunt. Er det noe jeg tror på derimot så er det i hvertfall teorien om læring gjennom prøving og feiling, og nettbutikken vår er et resultat av mye prøving og mye feiling. Med våre forutsetninger må vi avslutningsvis si oss fornøyd med vårt resultat. Erfaringen og lærdommen takker vi for, og tar den med oss videre.

Klokkeremmer
Bildet hentet fra klokkeremmer.net

klokkeremmer.net er kokt sammen med få og lett tilgjengelige ingredienser: en stor pose entusiasme, et par spiseskjeer vilje og ikke minst en god dose pågangsmot. Dette blander du sammen med moderne teknologi og du er på god vei.

Growth Hacking – et nytt perspektiv til markedsføringen

Ønsker du å finne nye måter å vokse eller hindre kundefrafall på? eller kanskje du ønsker et alternativ til tradisjonelle markedskanaler? kanskje du rett og slett ønsker å jobbe raskere og mer datadrevet? da er Growth Hacking for deg og din bedrift.

turned-on post-2018 iPhone
Bildet hentet fra Unsplash.com

Hva er Growth Hacking spør du?

Growth Hacking er en tilnærming til å finne smartere og mer effektive måter å bedrive vekst på. Growth Hacking handler om å se muligheter i hele kundereisen, og ikke bare på å drive kunden inn til ditt produkt eller din tjeneste. Dette er også på mange måter med på å gjøre Growth Hacking til en ny måte å tenke markedsføring på. Eksperimentering, testing og analyse er kjernen i denne tilnærmingen. Målet med Growth Hacking er enkelt – synlig vekst.

Growth Hacking er fleksibelt, og det er også det som gjør det så verdifult. Det spiller heller ingen rolle om du heter Amazon eller Trudes garn og strikk, hvem som helst kan ta i bruk det! Metoden er heller ikke kostbar, og du kan skape konkurransefortrinn selv med tynne budsjetter, derfor er metoden vel egnet for nylig oppstartede bedrifter, men fungerer minst like bra for store bedrifter også.

Dessuten kan omtrent hvem som helst være en Growth Hacker. En eiendomsutvikler kan ha like stor uttelling som en markedsfører med denne metoden. Det eneste kravet som stilles er at de har rett fokus på vekst.

Wat is Growth Hacking? Venn-diagram
Bildet hentet fra Growwithward.com

Hvordan fungerer Growth Hacking i praksis?

Som vi er kjent med er vekst helt avgjørende for videre eksistens av en bedrift. Growth Hackere er fullstendig klar over dette, og det er derfor de også fokuserer på det. Growth Hacking går ut på å identifisere hva som får bedriften din til å vokse, for så å finne metoder for å få det til å skje med hensikt og med vilje.

Hensikten er å identifisere nye besøkende – gjøre disse til brukere – gjøre brukere fornøyd for å sikre lojale brukere.

person wearing suit reading business newspaper
Bildet hentet fra Unsplash.com

Et eksempel fra virkeligheten – Dropbox og deres «verv en venn» kampanje

Dropbox var et av de første selskapene i verden til å ta i bruk «verv en venn» kampanjen som går ut på å utnytte allerede eksisterende brukere som kanaler for å verve flere. Det Dropbox gjorde var å tilby 250MG ekstra lagringsplass til eksisterende brukere for hver nye bruker de vervet. Eksisterende brukere kunne enkelt invitere venner gjennom plattformer som Facebook og Twitter, eller via mail.

Growth Hacking Example of Dropbox-hack
Bildet hentet fra Growwithward.com

Kampanjen skulle vise seg å bli en stor suksess. Dropbox vokste fra 100 000 brukere i 2008 til 4 millioner brukere i 2010! På det høyeste ble det sendt ut 2.8 millioner invitasjoner fra brukere til deres venner (potensielle nye brukere) i måneden!

Kilder:

https://growwithward.com/what-is-growth-hacking/#growth-hacking-mindset

OKR – Et gunstig rammeverk for resultatoppnåelse

Til tross for en noe spesiell hverdag er vi godt i gang med semesteret, og en ny spennende del av kurset Varehandel: Bærekraftig og digital. I denne delen ser vi nærmere på E-Commerce og digital markedsføring med Karl Philip Lund og Anders Mamen i førersetet. Første forelesning handlet blant annet om OKR, noe vi skal bruke aktivt i forbindelse med opprettelse av egne nettbutikker.

person using phone and laptop
Bildet hentet fra Unsplash.com

OKR-Kort fortalt

OKR står for Objective and Key Results og fungerer som et verktøy for å gjennomføre overordnede mål. Hva du ønsker å oppnå er ditt Objective. Med Key Results kan du måle steg på veien for å oppnå ditt Objective.

OKR er og skal til en hver tid være et enkelt system som forteller arbeidstaker og arbeidsgiver hva som er målsettinger per dags dato, samt hvor suksessfullt arbeidet med å nå tidligere målsettinger har vært.

I 1999 var Google mindre en ett år gammelt og tjente nesten ingen penger. Dette året tok investor John Doerr initiativet til å innføre OKR i selskapet. Vi vet alle hvor suksessfullt selskapet er i dag. Siden 1999, og innføringen av OKR i selskapet har alle ansatte i Google brukt OKR til å følge opp og sette mål. Flere store selskaper som Amazon, Samsung og Netflix benytter seg også av OKR som styringssett for å sette mål og styre virksomhetene sine.

Karl Philip skriver i sin artikkel på INEVO sine hjemmesider at målet med dette verktøyet er å sette noe hårete mål, sikre fremdrift, samt å holde fokuset på de aller mest kritiske aktivitetene til enhver tid. Målene og hver enkelts OKR skal til en hver tid være tilgjengelig for alle i organisasjonen. Gjennom Basecamp skal alle i kurset ta i bruk dette systemet, og følge med og oppdatere frem til semesterslutt.

Fordeler ved bruk av OKR

Som Karl Philip skriver i sin artikkel skal OKR bidra til tydelighet, fokus, økt engasjement og høyere gjennomføringskraft. OKR skal samtidig være en enkel måte å styre et selskap på.

person using MacBook Air
Bildet hentet fra Unsplash.com

Karl Philip lister spesielt opp 4 fordeler ved OKR i sin artikkel:

  • De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten
  • Alle i bedriften får vite hva som er viktig
  • Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til målene
  • Alle i bedriften vet hva som foregår

Hva kjennetegner et godt OKR?

En god Objective skal være kort og inspirerende om hva teamet ønsker å oppnå innenfor en tidsbestemt periode. OKR skal gi mening for teamet og gi en følelse av fremdrift. Det er samtidig viktig at målet skal være gjennomførbart uten at teamet skal være avhengige av for eksempel andre avdelinger innad i organisasjonen. Karl Philip skriver vider i sin artikkel at ambisjonen bør være mulig å gjennomføre i løpet av et kvartal. Dersom man har ambisjoner om å gjennomføre målet i løpet av et år hører det heller hjemme i en mer langsiktig strategi, og ikke i OKR.

Kilder:

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/slik-maler-google-sine-ansatte/3423152095.html

Hva legger vi i grønn markedskommunikasjon?

Målet med markedskommunikasjon er å oppnå effekter. Alle disse effektene, enten det er kjennskap, kunnskap, holdninger eller atferd, kan kun oppnås gjennom å påvirke mennesker eller deres hjerner. Skal en organisasjon være konkurransedyktig i dag nytter det ikke bare å nøye seg med god distribusjon, god pris og gode produkter. Organisasjonen må også kommunisere med målgruppene sine, både fremtidige og nåværende. Hvordan skal man kunne kommunisere dette bærekraftig? Gjennom grønn markedskommunikasjon.

Grønn markedskommunikasjon kan være komplisert med mange faktorer som spiller inn. Grønn markedskommunikasjon er i all hovedsak hvordan man kan fremme tjenester og produkter basert på bærekraft gjennom reklame og sosiale medier. «Grønne» brands grønnvasker sin virksomhet gjennom fargebruk og profilering. Spesielt er det fargene blå og grønn forbrukere assosierer med bærekraft og miljøvennlig produksjon.

person holding wake up signage
Bildet hentet fra Unsplash.com

Eco-co-Branding

Eco-co-branding betyr at en organisasjon kombinerer sitt merkenavn med en sertifisering, miljøorganisasjon eller institusjon. Dersom et produkt har økomerking sender dette signaler til forbruker om at produktet opprettholder en viss standard når det kommer til bærekraft og miljø.

I Norge finner vi flere eksempler på Eco-co-branding, stort sett i form av produkter med merkene: Grønt punkt Norge og Svanemerket.

Bilderesultater for grønn punkt norge
https://www.dlf.no/wp-content/uploads/2019/11/GPN_logo.jpg
Bilderesultater for svanemerket
https://www.norgesgruppen.no/globalassets/nyhetsbilder/svanekampanje-hovedbilde.jpg?w=1140&h=475&scale=both&mode=crop

Integrert markedskommunikasjon

Integrert markedskommunikasjon fungerer også som en slags grønn markedskommunikasjon i den forstand at den baserer seg på hvordan en hel prosess kan være grønn og bærekraftig. Et eksempel på en organisasjon som benytter seg av en grønn integrert kommunikasjonsform er Øya festivalen.

Øya markedsfører med at de er én av kun en håndfull festivaler som tenker miljøvennlig og bærekraftig. Øya kan skilte til blant annet avfallsortering, Økologisk matservering, miljøvennlige transportløsninger, og elektrisitet levert av faste anlegg.

people gathering on concert field
Bildet hentet fra Unsplash.com

Kjøpsprosessen’s 5 steg

Kjøpsprosessen er et viktig ledd i den grønne markedskommunikasjonen. For å kunne påvirke denne i en bærekraftig retning er det viktig å forstå seg på stegene i den. Modellen nedenfor viser hvordan prosessen til en forbruker deles inn i ulike faser. Det er viktig å påpeke at mange, og stadig fler forbrukere benytter seg av sosiale medier som facebook, instagram og blogg som inspirasjon før kjøp. Det er derfor viktig at bedrifter ser verdien i å benytte seg av sosiale medier til å påvirke forbrukere i en bærekraftig retning.

Bilderesultater for kjøpsprosessen
https://ca.ndlah5p.com/h5pstorage/content/19085/images/4.1_1.jpg

Grønne brandsPatagonia

Patagonia er en merkevare som vi omtaler sammen med andre som «grønne brands». Patagonia er en merke som sammen med blant annet Stormberg og Toms er dyktige på grønn markedsføring. Ved å tenke bærekraftig i alt de foretar seg og måten de markedsfører seg selv på gjennomsyres filosofien i merkevaren.

Patagonia oppfordrer sine kunder til å benytte seg av produktene deres litt lenger, istedenfor å kjøpe nytt (REDUSE), dersom produktet blir ødelagt tilbyr de seg å reparere (REPAIR). Dersom du går lei deres produkter tar de gledelig i mot disse for å finne en ny eier (REUSE). Er produktet derimot så slitt og ødelagt at hverken du eller andre kan ha glede av det tilbyr de seg å resirkulere det (RECYCLE). Dette fører til nytenkning (REIMAGINE). Denne nytolkningen har Patagonia implementert i sin filosofi, men de ønsker også at forbrukere skal tenke slik i flere situasjoner, og ikke bare i kontakt med Patagonia.

Ser du ofte etter «grønne brands» eller produkter med miljømerking når du handler?

person in black knapsack sitting on cliff
Bildet hentet fra Unsplash.com

Kilder:

https://ndla.no/nb/subjects/subject:7/topic:1:183189/topic:1:113151/resource:1:76354

Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Sirkulære forretningsmodeller-«bruk og gjenbruk»

Nåtidens bruk og kast modell gir oss ressursproblemer. Kunden som tidligere var en bruker har gått til å være en forbruker, og eier mer en tidligere, samtidig som de eier hver ting i mye kortere tid. Resultatet av dette er store mengder avfall som vi ikke vet hvordan vi skal bruke. Vi drukner i søppel, men mangler ressurser.

Ressursbruken i verden har økt kraftig de siste 100 årene og forventes å øke mer. Råvarer som bomull og vann er under press. Det er derfor stor risiko knyttet rundt tilgangen på disse råvarene. Tilgang og pris på råvarer blir derfor en stor utfordring for bedrifter i fremtiden. Hvorfor fungerer ikke lenger den gode gamle lineære forretningsmodellen?

pile of paper garbages
Bildet hentet fra unsplash.com

Lineære forretningsmodeller – lite effektive

«Take-make-waste»- modellen

Den lineære forretningsmodellen beskrives gjerne som «take-make-waste»- modellen. Modellen baseres på en verdikjede der man designer ett produkt, går til innkjøp av nødvendige råvarer, produktet produseres, selges til kunde, kunden bruker og utnytter varen, og så blir produktet kastet. Bedriften har da kun oversikt over produktets reise frem til det selges til forbruker, og mister derfor informasjon om produktets videre livssyklus.

Produktene er typisk designet på en måte som ikke muliggjør reparasjon, gjenbruk eller gjenvinning. I tillegg har produktene svært kort livssyklus. Den lineære forretningsmodellen baserer seg på salg av nye enheter, og det produseres derfor ikke produkter som er designet for å vare lenge. Produktene er også ofte så dyre å reparere (dersom det i det hele tatt er mulig) at forbrukerne heller velger å gå til innkjøp av nytt. I en verden hvor fokuset på miljø og bærekraft aldri har vært større er det lett å se at en forretningsmodell som dette, som på mange måter tillater «bruk og kast» ikke vil fungere. Så hva er så løsningen for bedrifter og miljøet vårt? Sirkulære forretningsmodeller.

Sirkulære forretningsmodeller x Outerknown

“From Waste to Wealth — The Circular Economy Advantage” Peter Lacy and Jakob Rutqvist (2015)

En sirkulær forretningsmodell muliggjør en sirkulær verdikjede. Denne forretningsmodellen skaper ny verdi for forbrukere og også nye inntektskilder for bedriften, uten å bruke nye ressurser.

Det som kjennetegner en sirkulær modell er at de holder ressurser i verdikjeden lengre ved å forsikre seg om at ingen ressurser går til spille eller forsvinner ut av kjeden. I tillegg bidrar den sirkulære modellen til at bruken og levetiden til produkter øker, og man reduserer antall ressurser i omløp.

Selskapet Outerknown fokuserer på å produsere bærekraftige klær og andre produkter. Over 90% av deres varer er produsert av organiske og resirkulerte produkter. Samtidig bruker de også kun leverandører som følger strenge regler til produksjon, arbeidsvilkår og sikkerhet osv.

Blant annet utnytter også Outerknown avfall i havet, og produserer et materiale som kalles ECONYL- et materiale fremstilt av gjenvunnet nylon. Dette finnes blant annet i fiskegarn og annet avfall som blir liggende på havet. I samarbeid med Klokkemerket Breitling lanserte Outerknown flere ulike NATO- remmer produsert av ECONYL i 2019. Begge selskapene har et stort fokus på å drenere verdenshavene.

Bilderesultater for breitling x outerknown non copyright
https://moderndiplomacy.eu/wp-content/uploads/2019/09/Breitling-Outerknown.jpg

Utad kan det virke som at det er mange bedrifter som arbeider ut i fra den sirkulære forretningsmodellen, men sannheten er at det er færre en vi tror. Å gå fra en lineær til en sirkulær modell er kostbart og vanskelig, og kan i tillegg gi produksjonsbaserte problemer for enkelte bedrifter. Det er ogsåmer omfattende arbeid for enkelte bransjer å skulle omstrukturere seg og fokusere på en sirkulær forretningsmodell.

Jeg tror løsningen for bedrifter ligger i samarbeid med andre selskaper som ikke nødvendigvis konkurrerer i samme bransje og marked. Ser vi på eksemplene over med Outerknown og Breitling ser vi at aktører som arbeider i ulike markeder kan hjelpe hverandre. Outerknown er grunnlagt på prinsippet om en bærekraftig utvikling, og ved samarbeid beviser de at de kan tilføre en sirkulær verdi for Breitling. Hva tror du?

Kilder:

https://www.businessinsider.com/outerknown-sustainable-clothing-review?r=US&IR=T

https://www.outerknown.com/pages/sustainability

http://www.basic.no/klokker/breitling-outerknown/

Butikkdød – Bare oppspinn?

Det snakkes mye om de stadige utviklingene innenfor teknologi og effekten dette har og har hatt på e-commerce. Det finnes flere eksempler på fysiske butikker som har forsvunnet, eller som har måttet gjennomgå enorme omstruktureringer grunnet massivt press fra netthandelen.

Det tok ikke lange tiden etter inntoget av streaming tjenester som Netflix og Viaplay, før samtlige Video Nova butikker og butikker med fysisk videoutleie fikk kroken på døra. I dag er de ikke-eksisterende. Mange mener slutten på fysisk videoutleie slik vi kjente det var uungåelig, og det kan jeg si meg enig i. Så hva skjer så med alle andre bransjer, er detaljhandel slik vi kjenner det også i ferd med å dø ut? Nei, så enkelt er det nok ikke.

person holding remote pointing at TV
Bildet hentet fra unsplash.com

Detaljhandel er ikke døende, men utfordringene store deler av de vel etablerte handelsnæringene står ovenfor kommer som et direkte resultat av mangel på utvikling og variasjon når det gjelder kundeopplevelse. Samtidig ser vi eksempler på at nettbutikker nå også åpner fysiske butikker. I Norge har vi Blivakker og Petworld som eksempler, men krysser vi landegrensen finner vi også store internasjonale aktører som Amazon.

Fra innsikten de nettbaserte butikkene får via kjøpsprosessen på nett, kan de skape positive kundeopplevelser også i fysiske butikker. Innsikten nettbutikkene har er gull verdt. Hvem kunden er, hvor kunden kjøper og hva kunden kjøper er informasjon nettbutikkene enkelt kan hente ut og analysere for videre å ta beslutninger strategisk om for eksempel beliggenhet og optimal produktmiks for en tenkt fysisk butikk.

black Samsung Galaxy smartphone displaying Amazon logo
Bildet hentet fra unsplash.com

Fysiske butikker – en kritisk faktor for kundeopplevelsen

Forskning viser at forbrukere i dag orienterer seg i flere ulike kanaler før de gjennomfører et kjøp og fysiske butikker spiller en viktig rolle i hvordan kunden opplever kjøpet. Forskningen viser til at forbrukere vil besøke en fysisk butikk hyppigere og oftere hvis de slipper kø og møter et godt opplært, men kanskje enda viktigere positivt innstilt personale. Dette burde derfor illustrere et tydelig bilde for butikkeiere om at de MÅ følge bransjeutvikling og trender og ha fokus på endring og nytenkning for å bedre kundeopplevelsen.

Vi befinner oss i en tid hvor forbruker har flere valgmuligheter enn noensinne, og er det noe en forbruker ønsker så er det kompetanse. Den kompetansen har man i fysiske butikker.

Færre forhandlere av Breitling

I avsnittene over har jeg snakket om påvirkningen og konsekvensene e-commerce har for fysiske butikker, hva skjer så når en vel etablert merkevare kutter ned på antall utsalgssteder? et tegn på at netthandel er mer lønnsomt og naturlig?

round black and gold-colored Brietling chronograph watch
Bildet hentet fra unsplash.com

Selv om vi ser en utvikling der etablerte merkevarer kutter ned på antall utsalgssteder, er ikke dette veldig bekymringsfullt for at netthandel er i ferd med å ta over. Jeg vil heller si at det finnes en mer naturlig forklaring på det.

Aldri før har utvikling innenfor sosiale trender og teknologi krevd mer av butikker og merkevarer som i dag. Gjør aktørene det riktig, er de konstant på utkikk etter endringer i markedet, for så å tilpasse seg deretter. Det foregår derfor konstante endringer internt og eksternt hos aktører, som for utenforstående kan oppleves og tolkes feil.

I 2017 ble Georges Kern ansatt som ny toppsjef i Breitling for å revitalisere en falmende merkevare. Store og kostbare grep ble igangsatt. Introduksjonen av flere familier i i kolleksjonen er til for å «spise» større markedsandeler, og det er derfor heller ikke overraskende at Breitling ønsker å høyne eksklusivitetsfølelsen og kundeopplevelsen ved å kutte ned på antall utsalgssteder. Dette har blitt en kjent trend i klokkemarkedet, men vi ser også eksempler i andre segmenter av luksusvarer.

I tillegg til å å øke eksklusivitetsfølelsen stiller nok også Breitling høyere krav en før til sine forhandlere i form av langt mer gjennomførte løsninger, og for «mindre» forhandlere av merket kan slike krav være kostbare og vanskelige å oppfylle. En konsekvens av dette kan være at de mister merket.

Går man inn på Breitling sine hjemmesider og finner frem til forhandleroversikten kan man lese at det i dag er 17 forhandlere i Norge. i Januar 2019 var det 19 forhandlere. Breitling er uten tvil i en revitaliserende fase, og kanskje i fremtiden vil forhandleroversikten telle færre.

Mener du at «retail apocalypse» er en urealistisk oppblussing?

Kilder:

https://www.breitling.com/no-en/stores/no/

https://www.jrni.com/resources/modern-consumer-2018

https://www.nettavisen.no/okonomi/butikkdod-for-idioter/3423832838.html